Ingemars så dagens lys våren 1986. Grundere av bandet var Terje Ingemar Larsson (gitar og sang), Steve Andersson (bass og sang), Bent Moen (trommer) og Kjell Strand (gitar). Etter hvert kom også Dagfinn Gressberg (tangenter) til. Da var vi klare for å begynne med innøving av låter og alt som følger med.

Navnet på bandet var det største problemet i begynnelsen. Det første navnet var X-Pop. Tøft, ikke sant? Riktig, det ble for tøft! Så het vi Shandys, det var et pent navn syntes vi, iallfall en stund. Men vi var et danseband som ville finne sitt eget preg og ville at navnet skulle være gjenkjennende for oss. Forslaget til navnet Ingemars kom fra Terjes bror, Nils Arne.

Så gjorde vi som de fleste gjør i starten, reiste rundt på diverse lokaler i nærmiljøet og spilte til dans. I 1988 sluttet Kjell Strand og vi ble da 4 stk. igjen. I 1990 sluttet Dagfinn Gressberg og Tor Helge begynte på våren samme år. Han debuterte med oss på Lunderseter samfunnshus (Askonsdag) i påsken. I august samme år gjorde Odd Einar (gitar og trekkspill) sitt inntog i bandet. Nå hadde vi 5 mann i bandet og vi begynte å finne vår form. I fra og bare kopiere svenske danseorkestre begynte vi å skrive norske tekster på musikken vår og vi fikk et løft med en gang. Oppdragene ble etter hvert flere og større. vi fikk blant annet være med i flere og flere dansegallaer.

Så gikk det et par års tid og Bent Moen forlot bandet. Erstatter var ikke ukjente Bjørn Solli, en knallhard tromme slager fra Brandval, kjent fra blant annet Candles. Utviklingen fortsatte og i 1995 kom vår første CD-singel. CD-en ble spilt inn i Høvik studio, i Gøteborg. Tittelen på CD-en ble Ei bygd i Hedmark og alle vet jo hvordan det gikk. Suksess... Låta Ei bygd i Hedmark gikk rett inn på Hedmarkstoppen og slo alt av rekorder. Veldig moro for oss... Nå hadde vi funnet vår stil. Egenproduserte låter med tekst på dialekt hadde kommet for å bli, i iallfall for vår del.

I 1997 kom ny CD-singel Den gamle grinda, forøvrig skrevet av Thor Wang som også skrev Ei bygd i Hedmark. Forrige singel ble en suksess, vi var spente på mottagelsen på den nye. Det ble en enda større suksess.

Sommeren 1998 sluttet Bjørn Solli og ble erstattet av nåværende trommeslager Tommy Hagen.

I 1998 ble årets danseband låt arrangert for første gang av NRK P1 på Dansefot. Vi hadde selvfølgelig lyst til å være med og fikk (som vanlig nær sagt) tekst og melodi av Thor Wang, Bre dine vinger. Alle vet hvordan det gikk. Ny suksess. Vi vant, helt utrolig og vanvittig morsomt.

Spillestedene ble flere og fra å spille på Østlandet ble hele Norge vårt nedslagsfelt.

I 1999, ny konkurranse i  Orkanger, i Trøndelag. Steve presenterte sin egen Spillemann øspå skogen. Det ble suksess. En fin 2. plass, bak Ole Ivars, og ble kronet med platekontrakt hos Tylden & Co.

Vår første full-CD kom samtidig den høsten, og vi fikk et nytt medlem i bandet, nemlig Odd Arne Sørensen (trekkspill og piano). Plata var etterspurt og solgte i mange tusen og ikke minst nominert til Spellemannprisen i 2000. Vi vant ikke, men moro var det lell.

I November 2001 kom vår andre full-CD (Swing på høge hæler) med bl.a. Hallo hallo finns du der som gjorde og fortsatt gjør suksess på Færøyene og som gjorde at vi fikk en fin tur dit høsten 2002.

I 2002 var det ny konkurranse for vår del, denne gang på Røros. Steve drar fram sin egen Vår glade dansegjeng. Det ble ny suksess. En fin 2. plass igjen.

Det var litt av historien om oss i Ingemars orkester. Noe er gjemt og noe er kanskje glemt... Vi sees der ute...

En god dansehilsen fra Terje Ingemar Larsson den 19.02.2003

Teksten nedenfor er skrevet av platedirektør Audun Tylden i forkant av utgivelsen av vårt siste album "På egne væger".

En duft av skog, primuskaffe og sprakende kvistbål. Akkompagnert av hissende gitar- og trekkspilltoner. Det er Ingemars, det.

Ingemars dukket i nasjonal sammenheng først opp i ruta med ”Spellemenn Østpå Skogen” i 1999 i forbindelse med det første TV-sendte ”Årets dansebandlåt”. De gikk nesten helt til topps med denne låten, og deres første helaftens CD med samme tittel ble en bestselger over natta. Lokalt hadde de herjet Herdmarkstoppen i årevis med låtene ”Ei Bygd i Hedmark” og ”Den Gamle Grinda”.

Denne første CD’en sørget for at Ingemars fikk et langt bredere nedlslagsfelt på spillejobber, og ganske snart var de etterspurt over hele landet. Den distinkte stilen deres med varme og nære sanger med den høyst særpregede Finnskogdialekten og rytmer som gjorde at beina ikke kunne unngå å trampe takten, traff folk midt i hjertet.

I november 2001 kom oppfølgeren, ”Swing På Høge Hæler” som bekreftet at den første suksessen ikke var noe engangstilfelle. Ganske raskt var Ingemars plutselig blitt det nest mest solgte danseorkesteret hos Tylden & Co., etter Ole Ivars.

Den gangen sa gutta at det ikke skulle gå to år igjen før det kom noen ny plate. Plate nummer tre ble derfor satt opp på planen hos Tylden & Co. allerede våren 2003. Men den kom ikke, og ble derfor utsatt til høsten. Fremdeles ingen plate – våren 2004 var den utsatt til.

Våren kom, fremdeles ingen ny Ingemarsplate, og telefonene begynte å gløde hos Tylden. Nei, de var ikke oppløst. Jo, de var fremdeles i studio. Nei, de ble ikke ferdige, perfeksjonister som de var. Vent til august.

August kom, september likeså, oktober svant også hen, men så: Tre år etter forrige plate, dukker så endelig plate nr. 3 opp: ”På Egne Væger”.

Og spør Terje Ingemar, Steve, Tor Helge, Tommy, Odd Einar og Odd Arne om de er stolte av den. Om de er!! For dette er den aller første platen som har blitt til uten noen som helst form for fødselshjelp utenfra. Den er produsert av tangentvirtous Odd Arne Sørensen mer eller mindre utenfor stuedørene til alle gutta, de står selv for størstedelen av komposisjoner og tekster, og hvor de selv ikke har komponert, er det som regel andre lokale krefter som Thor Wang og Jan Erik Olsen som har bidratt.

Selv omslagsbildene er blitt tatt på Ingemars hjemtrakter. Derfor er ”På Egne Væger” blitt et helstøpt produkt av Solør og Finnskogen, som det ikke er vanskelig å forstå de seks heders-karene er grenseløst stolte av. Så får det heller være at de itte klarer å uttale y.